Kikhostevaksine. Gravide blir en målgruppe i barnevaksinasjonsprogrammet

Stortinget har vedtatt å innføre tilbud om kikhostevaksine til gravide for å beskytte spedbarn. Folkehelseinstituttet planlegger innføringen og gjennomfører viktige forbedringer av overvåking av vaksinasjon av gravide.

Kikhoste er en luftveisinfeksjon med bakterien Bordetella pertussis, og mennesker er eneste smittekilde. Den klassiske presentasjonen starter med forkjølelseslignende symptomer i én uke etterfulgt av langvarig, kraftig hoste (kiking). Spedbarn er særlig sårbare og kan få alvorlig sykdom med pustestans som første symptom. Vanlige komplikasjoner er pustevansker, ernæringsproblemer og sekundære infeksjoner. Komplikasjoner som encefalopati og dødsfall hos uvaksinerte spedbarn er sjeldne, men alvorlige. 

Vaksine mot kikhoste har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden starten i 1952. Norske barn tilbys første vaksinedose ved tre måneders alder, deretter to doser som småbarn og to oppfriskningsdoser i skolealder (1). Målet med vaksinasjonsprogrammet er å hindre alvorlig sykdom og død hos små barn, samt redusere antall tilfeller. Verken vaksinasjon eller gjennomgått sykdom gir varig immunitet og bakterien sirkulerer i befolkningen. Smittespredningen var lavere under koronapandemien, og dette har skapt en «immunitetsgjeld» (2). En rekke europeiske land rapporterer nylig økning i smitte og alvorlig sykdom og dødsfall hos spedbarn (3, 4). 

Nyfødte har umodent immunforsvar og dårlig effekt av vaksine (5). Når mor får vaksine i svangerskapet overføres hennes antistoffer til barnet og gir spedbarn svært god beskyttelse frem til de kan vaksineres (6, 7). Tilbud om vaksine til gravide er innført i en rekke land, også i Norden. De vanligste bivirkningene for mor er smerte på stikkstedet, feber, lett utmattelse og sykdomsfølelse som går over av seg selv i løpet av få dager. Det er ikke vist at barn får bivirkninger når mor er vaksinert i svangerskapet. 

I statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget å innføre vaksine mot kikhoste til gravide i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gis i svangerskapsomsorgen i primærhelsetjenesten. Folkehelseinstituttet har anbefalt vaksinasjon ved svangerskapsuke 24, som er første kontroll etter rutineultralyd i andre trimester. Det vil være behov for å tilby vaksinen til gravide som er kommet lengre i svangerskapet når vaksinen innføres. Tilbudet startet i mai 2024, slik at spedbarn født sommer/høst 2024 får mulighet til beskyttelse. 

Vaksinen som gis er en kombinasjon av kikhoste, difteri og stivkrampe (Boostrix). Vaksinebeskyttelsen ved kikhoste varer kortere enn andre vaksiner, og overføring til barnet i magen krever et høyt nivå av maternelle antistoffer (8). Vaksinen anbefales derfor i hvert svangerskap. 

Både fastleger, helsesøstre og jordmødre bør kunne gi vaksine, slik at hver kommune kan tilrettelegge hensiktsmessig og tilgjengelig organisering av tilbudet for å nå alle gravide. FHI har samarbeidet tett med fagmiljøene og planlegger nettbasert opplæring til alle aktuelle helsepersonellgrupper. Siden gravide er en ny målgruppe for kikhostevaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, samarbeider FHI med Direktoratet for medisinske produkter (DMP) om utvidet overvåking av bivirkninger det første året. Overvåkingen er særlig rettet mot nye/ukjente bivirkninger. Det er ikke nødvendig at alle hendelser med kjente bivirkninger meldes, men helsepersonell oppfordres til lav terskel for å melde. 

Det skal opprettes nye rutiner for bedre overvåking av infeksjon og vaksinasjon hos mor og barn basert på erfaringer med innføring av nye vaksiner og fra overvåkingsarbeidet ved FHI under koronapandemien. De nye rutinene for overvåking bygger på sammenstilling av data fra sentrale helseregistre (meldesystemet for smittsomme sykdommer, Nasjonalt vaksinasjonsregister, Norsk pasientregister og Medisinsk Fødselsregister). Fra 1.1.2024 er alle disse registrene samlet i FHI. Arbeidet vil kreve tett samarbeid mellom fageksperter fra registermiljøene. 

Innføring av kikhostevaksine til gravide vil gi nødvendig beskyttelse for spedbarn før en sannsynlig smittebølge i Norge. Utviklingsarbeidet vil i tillegg gi bedre overvåking av infeksjon og vaksinasjon for andre sykdommer hos gravide og barn, som korona eller influensa, og bidra til styrket beredskap ved framtidige utbrudd eller pandemi.