Kvinnelig omskjæring/ kjønnslemlestelse i Norge. Kunnskap og praksis

Dette er en velskrevet og viktig bok som er relevant for alle i samfunnet som kan møte kvinner eller familier hvor kvinnelig omskjæring er et tema. Særlig fastleger, helsestasjonsleger og gynekologer burde bruke denne boken til å sette seg inn i tematikken i norsk kontekst. Boken er skrevet på en måte som gjør at den passer både som lærebok, håndbok og oppslagsbok.

Ifølge forfatterne er kjønnslemlestelse (et juridisk og politisk begrep), også kalt kvinnelig omskjæring (anbefalt brukt overfor berørte), noe som berører mange tusen jenter og kvinner i Norge. Berit Austveg og Johanne Sundby sier i sitt forord at det er få temaer som vekker så stort engasjement som kvinnelig omskjæring, både i Norge og verden over. Derfor har myndigheter, forskere, berørte, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner engasjert seg bredt. Norge har en handlingsplan mot kjønnslemlestelse, og dette er tematikk som tas opp i media og i politiske debatter. 

Boken illustrerer godt at slik stort politisk- og samfunnsengasjement ikke alltid kommer berørte kvinner og familier til gode. Og selv om det er mye god forskning på feltet både internasjonalt og nasjonalt, kan det være vanskelig å integrere kunnskapen i praksis der individuell interaksjon mellom kvinner og helsearbeidere finner sted. 

Selv om noen kapitler kan være tung lesing, spesielt når det gjelder handlingsplaner og lovverk (kapittel 1), er det også mye nyttig lesing. Dette er viktig kunnskap for gynekologer som møter kvinner med utfordringer knyttet til konsekvenser av omskjæring.

Mye rigorøst og godt forskningsarbeid ligger bak mange kapitler, som også er fagfellevurdert og publisert i internasjonale tidsskrifter. Boken bidrar til økt bevisstgjøring rundt kompleksiteten og det viktige behovet for medfølelse. Kapittel 9 fra forfatter Rigmor C. Berg og kapittel 10 fra Ingvild Karup Sørbye illustrerer hvilke alvorlige konsekvenser omskjæring kan ha for kvinner. Hele seks kapitler (kapittel 5, 6, 7, 8, 11, 12), altså nærmest halvparten av alle bidragene, tar for seg perspektiver fra kvinners eller helsearbeideres erfaringer. Her er det mye å lære for leger som møter disse kvinnene i poliklinikker eller i fødsel. 

Boken illustrerer på en glimrende måte de dynamiske aspektene i måten både berørte og helsetjenester forholder seg til tematikken, samt hvordan dette sjeldent er statisk, men sterkt avhengig av konteksten man befinner seg i. Mer inngripende, og kanskje trist, er hvordan boken tydeliggjør misforhold mellom politiske beslutninger og tiltak på den ene siden, og realiteter i praksis på den andre. Selv om samfunnsengasjement og politiske handlingsplaner er viktig, kan man også tenke seg at gode formål har gjort vondt verre. Føringer, politikk og praksis har en bakgrunn i en white gaze, med koloniale tankeganger som har skapt mer distanse enn inkludering og tilhørighet. Forskningen som fremvises tyder på at endringer vil finne sted når viljen kommer fra innsiden. Forskning om praksis, forebygging og behandling bør i økende grad trekkes av dem som det berøres mest. Her bidrar boken sterkt. 

Det denne boken bidrar aller mest med er nok medfølelse for hva kvinnene som er berørt har gått gjennom, og hva de fortsatt gjennomgår etter ankomst i vårt samfunn. Her er det snakk om tre eller fire lidelser, nemlig omskæring, brullypsnatt, fødsel og eventuell korrigering. Når kvinnen havner i en minoritetssituasjon blir sårbarheten forsterket av fremmedgjøring, skam, stigmatisering og fordommer.

Jeg ønsker å trekke fram redaktør R. Elise B. Johansens avsluttende betraktning: 

"Våre medsøstere fortjener at vi ser dem, lytter til dem og respekterer dem. Og at våre systemer er i stand til å sikre at personell som møter dem har god kunnskap og kompetanse til å hjelpe dem videre. Det vil både føre til god behandling, økt tilgang og forebygging."

Dette er en viktig bok for alle gynekologer i Norge, som også anbefales som pensum til kursing og til etterutdanning.